Hva er blefaritt?
Blefaritt refererer til betennelse i øyelokkene.
Det kan treffe ett øye eller begge. Det berørte øyelokket ser vanligvis rødt, hovent ut og kan klø så mye på hunden at hunden kan blunke på en spastisk måte, som kalles blefarospasme.
Blefaritt er ofte forbundet med sekundære lesjoner som kan være forårsaket av at hunden føler behov for å klø seg eller gni seg i ansiktet. Avhengig av tilfellet kan huden som dekker øyelokkene også ha skorper, kviser eller sårdannelser.
Ved blefaritt kan det også være utflod fra øyet, klart eller muko-purulent. Hårene kan også bli sjeldne i øyelokket hvis betennelsen har utviklet seg en stund og øyets bindehinne kan også virke rød.
Hva forårsaker blefaritt?
Det er mange årsaker til blefaritt, da enhver tilstand som kan forårsake øyelokkirritasjon kan være årsaken.
De vanligste årsakene til blefaritt er imidlertid:
- parasittiske infeksjoner som demodectic skabb og sarkoptisk skabb,
- bakterielle infeksjoner (staph-infeksjon, pyodermi)
- soppinfeksjoner (dermatofytose, Microsporum canis-infeksjon)
- protozoiske infeksjoner som leishmaniasis,
- allergiske lidelser som atopi eller matallergier,
- tilstedeværelsen av en svulstmasse på øyelokket,
- autoimmune sykdommer som pemphigus eller uveodermatologisk syndrom,
- osv.
Hvordan diagnostiseres blefaritt?
Veterinæren din vil utføre en øyeundersøkelse for å fastslå omfanget av øyelokkinvolvering. Øyeundersøkelsen kan bestå av en Schirmer-test for å vurdere produksjonen av tårer i øyet. Veterinæren din kan også ta celle- eller sekretprøver for å teste for tilstedeværelsen av et mulig smittestoff.
Hvis veterinæren din mistenker en allergi, kan det være nødvendig med ytterligere testing for å fastslå den spesifikke allergiske årsaken.
Ved en mistenkelig svulst vil det være nødvendig med en biopsi for å fastslå svulstens art og riktig behandling.
Hvordan behandles blefaritt?
Behandlingen av blefaritt avhenger selvsagt av den underliggende årsaken til lidelsen.
Det kan være basert på medisinsk behandling ved bruk av antibiotika, antiparasittiske legemidler, antiinflammatoriske eller immundempende legemidler.
I sjeldnere tilfeller kan kirurgi være nødvendig.